nesset-einarengdal

Aktuelt – et giftfritt Nesset!

Organisasjonen «JEG VELGER MEG ET GIFTFRITT NESSET» har som formål å stoppe planene for etablering av deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand. I tillegg er det planer om ytterligere utvidelser av dagens drift, det såkalte deponi 2, som også må stanses. Organisasjonen vil samtidig ha fokus på opprydding etter tidligere drift.


Mener utredningen av deponi for farlig avfall må skrinlegges: – Ikke hold staten for narr

Mener utredningen av deponi for farlig avfall må skrinlegges: – Ikke hold staten for narr

Kan brukes til annen virksomhet: – Industriområdet på Raudsand kan være aktuelt å bruke til virksomhet der arbeidsplassene ikke er knyttet opp mot etablering av et deponi for farlig avfall, sier Svein Roset. FOTO: SIGMUND TJELLE

KrF-politiker Svein Atle Roset mener det ikke kommer til å bli etablert et deponi for farlig avfall på Raudsand. - Det er ikke noen grunn til nærmest å holde staten for narr ved å fortsette utredningen av deponiet.

De fleste politiske partiene i Nesset og i nabokommunene har i løpet av sommeren sagt et klart nei til å anlegge et deponi for farlig avfall på Raudsand. Det er et standpunkt som først KrF på fylkesnivå og nå også lokalpartiet i Nesset sier et klart nei til. Roseth viser til de store transportavstandene på avfallet, hensynet til turistnæringen og omdømmet, samt frykten som har oppstått. Det er også betimelig å sette spørsmålstegn ved hvor mye utslipp Sunndalsfjorden tåler.

– Staten må bidra

Svein Roset viser til at KrF har jobbet grundig med saka siden behandlinga i Nesset kommunestyre der det ble gitt grønt lys for utarbeidelse av reguleringsplan.

– KrF-lagene i nye Molde kommune hadde et felles møte på Nesset prestegard tidligere i måneden. Blant temaene som ble diskutert var også planene for et deponi for farlig avfall på Raudsand. Det er ikke i samsvar med strategisk næringsplan for Nesset å anlegge et slikt deponi. Samme næringsplan nevner bærekraftig opprydding av dagens deponi i samarbeid med direktoratet for miljøforvaltning og fylkesmannens miljøvernavdeling. Jeg mener staten bør inn og ta en del av kostnadene med å få ryddet opp i det gamle deponiet.

Roset mener uansett det er bra at det blir utarbeidet en reguleringsplan for området på Raudsand. Den kan være nyttig å ha med tanke på annen industrivirksomhet der.

Ba om fortsatt lensing

Roseth var lærer og bodde på Raudsand på -70 og deler av 80-tallet. Han var også aktiv politiker i kommunestyret i det tidsrommet gruva ble lagt ned.

Som lokalpolitiker var han opptatt av at gruva skulle lenses for vann også etter nedleggelsen. I 1982 sendte Nesset kommune et brev til Industridepartementet med bønn om at departementet gjør alt de kan for å unngå at gruva fylles med vann. Kommunen beklaget sterkt at gruvedrifta ble lagt ned, og pekte i brevet til departementet på det ville være samfunnsmessig nyttig å holde malmressursene tilgjengelig i alle fall i noen år framover.

– Svaret kommunen fikk fra departementet var negativt. De ville ikke bruke penger på å holde gruva fri for vann. I det siste har det vært mye snakk om at gruva er rasfarlig. I svarbrevet kommunen fikk fra industridepartementet den gangen vises det til at gruva er tilfredsstillende sikret for ras. De skriver videre at dersom en på et seinere tidspunkt – og med framtidig eventuell ny teknologi måtte finne at forekomsten igjen kan la seg utnytte økonomisk, vil det vær en relativt kurant sak å lense og sette gruva i drift igjen.Mulig med ny drift

Roset er styreleder for Rausand Gruvemuseum. Han mener fortsatt det kan være mulig å lense gruva og ta opp igjen drifta eller benytte gruva til undervisningsvirksomhet eller museum.

– Se på hva de har fått til på Røros. Gruva der er blitt en turistattraksjon. Nå vet ikke jeg hvordan det ser ut nede i gruva med tanke på avfall som er dumpet der seinere, men det er ganske sikkert mulig å rydde opp.

Roset ser ikke bort fra at oppstart av drifta vil være økonomisk lønnsom.

– Det finnes en helt annen teknologi i dag. Dersom prisene på verdensmarkedet blir gode nok, vil gruva igjen være drivverdig. Det spesielle med malmen på Raudsand er innslaget av vanadium.

Roset viser til en rapport som Direktoratet for mineralforvaltning presenterte i juni i år. Der pekes det på at alle tiltak som gjøres på Raudsand må ta hensyn til en eventuell gjenåpning av gruva.

- Det ligger 11 millioner tonn oppboret det. Reservene blir anslått til 120 millioner tonn.

- Reint valgkamputspill

- Jeg synes de mange negative politiske reaksjonene bare er trist, sier Harald Storvik i Bergmesteren AS.

Storvik mener det er totalt useriøst av politikerne som nå går ut og sier nei til deponiplanene på Raudsand. Han viser til at de fleste blander sammen deponiet som alt ligger der og planene om deponiet for farlig avfall som han mener ligger fem år fram i tid.- Vi har opptrådt ryddig og redelig, men vi får useriøse påstander mot oss som vi ikke kan forholde oss til. Mange av de reaksjonene vi ser nå er reine valgkamputspill.

- Kan motstanden føre til at du legger planene til side?

- Vi har brukt 25 millioner kroner på prosjektet og akter ikke å legge det i et skrin. Vi har lagt fram en seriøs plan for hele området. det forundrer meg at ikke politikerne vil avvvente konsekvensanalysen som legges fram i slutten av september. Mye av kritikken og anklagene vi har fått mot oss er så useriøse at vi ikke kan forholde oss til dem.

Share