nesset-einarengdal

Aktuelt – et giftfritt Nesset!

Organisasjonen «JEG VELGER MEG ET GIFTFRITT NESSET» har som formål å stoppe planene for etablering av deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand. I tillegg er det planer om ytterligere utvidelser av dagens drift, det såkalte deponi 2, som også må stanses. Organisasjonen vil samtidig ha fokus på opprydding etter tidligere drift.


– Vi er veldig skeptiske

– Vi er veldig skeptiske

Vil utvide: Bergmesteren Raudsand planlegger ei utfylling i sjøen i forbindelse med deponiplanene for mottak og lagring av farlig uorganisk avfall. Kartleggingen av behovet for utfylling av sjø viser at den planlagte fyllingsfoten kommer utenfor opprinnelig planområde, og det er derfor søkt om å utvide planområdet med 160 dekar. Arkivfoto.

Regionsjef Knut A. Hjelt i Sjømat Norge Havbruk Midt er sterkt skeptisk til Bergmesteren Raudsands planlagte utfylling i sjøen.

I forbindelse med planene om å bygge et anlegg for mottak av farlig uorganisk avfall på Raudsand i Nesset kommune, inngår også utfylling i sjøen for å anlegge blant annet mottaksområde for avfall sjøveien.

Forprosjekteringen av utfyllingen viser at den planlagte fyllingsfoten vil komme utenfor det opprinnelige planområdet, og Angvik Prosjektering varsler om at de vil utvide planområdet med 160 dekar i sjøen.

Frykter konsekvensene

Regionsjefen i Sjømat Norge Havbruk Midt, en organisasjon som representerer store deler av havbruksnæringen i Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene, frykter for konsekvensene av en utfylling i sjøen.

– Selve utfyllingen med masse vil påvirke hele fjorden, samtidig vil utfyllingen røre opp nåværende bunn. En «revitalisering» av «gamle synder» på grunn av utfylling og oppvirvling av nåværende bunnsedimenter er særlig bekymringsfullt, skriver Hjelt i sin merknad til det endrede planområde.

– Må utvides

Til Tidens Krav understreker han viktigheten av at den pågående konsekvensutredningen utvides slik at den også omfatter denne tilleggsrisikoen som utvidelsen vil medføre.

– Det vil kunne slå negativt ut når store mengder masse fylles ut i sjøen. Den planlagte utfyllingen i sjø vil etter vår mening kunne ha stor innvirkning på miljøtilstanden i fjorden, og derved egnetheten for matproduksjon, sier Hjelt.

Stor matprodusent

Regionsjefen i Sjømat Norge er sterkt bekymret for Tingvollfjordens egnethet for matproduksjon i framtida.

– Matproduksjon og lagring av farlig avfall er ikke den beste matchen. Vi i Sjømat Norge er på ingen måte imot annen næringsvirksomhet, men ikke alle næringer går så tett sammen.

– Det ikke alle tenker på er at det i Tingvollfjorden produseres like mye laks årlig som den totale mengden kjøtt i hele Møre og Romsdal, sier Hjelt.

– I tillegg bruker et av verdens ledende genetikkselskap fjorden. Det er symptomatisk at man i utgangspunktet overså dette helt, og opprinnelig ikke hadde sjømatproduksjon som tema i konsekvensutredningen. Det kom ikke på plass før vi påpekte det, sier Hjelt.

Følsomt marked

– Det vil alltid hefte en viss fare for utlekking fra avfallet til fjorden, også i forbindelse med sjøtransport og lossing. En annen sak er om det er ønskelig å frakte avfallet halve Norge rundt, i stedet for å finne et annet sted for lagring.

Et av de verste scenarioer for Hjelt er om markedet for mottak av fisk fokuserer på at det drives oppdrett i en fjord der farlig avfall lagres i nærheten.

– Det verste er om kjøperne begynner å si at de ikke vil ha fisk fra oss lenger på grunn av nærheten til et avfallsanlegg. At de ikke stoler på de varene vi leverer. Og det er typisk at det også er slik at det gjerne hefter ved hele næringa om noe går galt i ett område.

– Et verdivalg

– Hva er Møre og Romsdal, spør Knut A. Hjelt retorisk, og svarer selv.

– Jo, det er Norges sjømatfylke nummer én, det er fjorder og ren natur. Det er turisme. Fylket er viden kjent for sine fjorder, og dermed blir det, slik jeg ser det, et verdivalg. Nei, jeg har ingen god følelse for planene til Bergmesteren Raudsand, sier Hjelt.

I merknaden fra Sjømat Norge, sendt 2. august, blir kravet om en grundig konsekvensutredning, som også innbefatter konsekvensene av sjømatproduksjonen i området, gjentatt.

– Ikke bare nåværende sjømatproduksjon, men også konsekvenser for potensialet for framtidig sjømatproduksjon, sier Knut A. Hjelt.

Vil utrede på best mulig måte

Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand, forsikrer om at de ønsker å utrede på en best mulig måte.

– Varsel om utvidelse av planområdet er sendt ut etter at vi har foretatt bunnundersøkelser og tatt prøver av havbunnen, samt innhentet og utført refraksjonsseismikk i området for å finne tilstanden på bunnen. All denne informasjon vil bli tilgjengelig ved konsekvensutredningen, sier Storvik i en kommentar til Tidens Krav.

Storvik understreker at Bergmesteren Raudsand selvsagt lytter til sjømatnæringen, og sier refraksjonsseismikken ble gjennomført etter at lokale oppdrett ble varslet.

– Bergmesteren har innlemmet den tilleggsrisikoen som utvidelsen av planområdet vil medføre i den pågående konsekvensutredningen. Deri ivaretar man, og risikovurderer utfyllingen i sjø, som nettopp på grunn av eksisterende forurensning fra gammel gruvedrift, må hensyntas.

– Denne forurensningen er egentlig sammen med en del annen forurensning på statens grunn Bergmesteren uvedkommende, men som ansvarlig selskap har vi tatt dette med i konsekvensutredningen og innlemmet det i reguleringsplanforslaget. Vi forsikrer Sjømat Norge at vi ønsker å utrede dette på best mulig måte, og setter pris på en dialog med aktørene som driver virksomhet i fjorden, sier Storvik.

Kilde: tk.no / Jan Øivind Jensen

Share